73 51 52 50 jushjelpa@jushjelpa.no

Arbeidsgivers styringsrett

 

Som arbeidstaker kan en blant annet oppleve å måtte finne seg i omplassering, endring i arbeidstid og endring i arbeidsoppgaver. Dette kan oppleves som svært inngripende for den enkelte arbeidstaker. Det er imidlertid viktig å være klar over at arbeidsgiver ikke står fritt til å kunne pålegge vesentlige endringer i arbeidsforholdet.

 

Arbeidskontrakten er ofte utformet meget generelt, uten å gå i detalj på arbeidstakers og arbeidsgivers plikter og rettigheter. Arbeidsmiljøloven og eventuell tariffavtale kommer inn som utfyllende faktor, men alt er heller ikke regulert her. Arbeidsgiver står derfor igjen med en viss rett til å organisere, fordele og lede arbeidet innenfor de begrensninger som følger av avtaler og lov. Denne retten er en nødvendig konsekvens av det lydighets- og underordningsforhold som arbeidsavtalen etablerer. Arbeidsgiver er ikke avhengig av en gjensidig enighet eller tilslutning til endringer. Spørsmål om vesentlige endringer burde likevel så godt det lar seg gjøre, tas opp med de berørte arbeidstakere før beslutning treffes.

 

Det er vanskelig å angi konkret hvor vid adgang arbeidsgiver har til å styre arbeidsforholdet, da denne retten er ulovfestet og det nærmere innhold fremgår av rettspraksis. Alle avgjørelser må uansett være tatt på et forsvarlig grunnlag som ikke er vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn. Dette innebærer at beslutningen skal være grunnet i forhold som angår virksomheten. Det skal også tas hensyn til virkningene for de arbeidstakere som berøres av disposisjonen. Det må derfor foretas en forsvarlig interesseavveining mellom virksomhetens behov og arbeidstakernes interesser. Arbeidstakers livssituasjon vil her være et viktig hensyn.

 

Videre kan ikke arbeidsgiver forskjellsbehandle på grunnlag av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemning eller alder.

 

Som det følger av det overnevnte foreligger det en rekke begrensninger i arbeidsgivers rett til å fordele, lede og organisere arbeidet. For å ha en viss forutberegnelighet i arbeidsforholdet er det imidlertid viktig å påse at betydningsfulle punkter blir tatt med i den skriftlige arbeidsavtalen. Dette gjelder spesielt stillingsprosent, arbeidssted, arbeidstid og stillingsbetegnelse. Ved å innta disse punktene i arbeidsavtalen kan man unngå mange konflikter i ettertid. Da har man en skriftlig arbeidsavtale å vise til, i motsetning til arbeidsgivers løse lovnader. Ved slike enkle grep unngår man å plutselig bli beordret til et annet arbeid/arbeidssted enn først antydet, kveldsarbeid istedet for dagvaktene man var blitt lovet osv. Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidsavtale.

 

Jushjelpa i Midt-Norge kan bistå dersom du er kommet i konflikt med din arbeidsgiver. For at vi skal kunne hjelpe deg best mulig, er vi avhengig av kopi av arbeidskontrakt og eventuell tariffavtale. Da har vi tilstrekkelig grunnlag for å skaffe oss en oversikt over hva som er avtalt, og dermed vurdere om arbeidsgivers disposisjoner ligger innenfor det som følger av lovgivning, den ulovfestede styringsretten og arbeidsavtalen.


Tekst: Marie Anette Amundsen