73 51 52 50 jushjelpa@jushjelpa.no

Ekteskapets oppløsning – skjevdelingsregelen

Når to ektefeller kommer til avgjørelsen om at de ikke lenger ønsker å være gift, oppstår spørsmålet om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles. Hovedregel om formuesforholdet ved oppløsning er at det er felleseie, noe som vil si at verdier i ekteskapet deles likt. Det finnes derimot en regel som for flere byr på store spørsmål.

Regelen om skjevdeling

I ekteskapsloven § 59 finner man regelen om skjevdeling. Regelen sier:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felles eie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og annet ledd dersom ektefellenes midler på nytt skal deles.»

Hva er skjevdeling?

Skjevdeling er en regel som gir en ektefelle mulighet til å holde enkelte verdier utenfor delingen. Det er viktig å presisere at dette kun gjelder verdien, ikke selve tingen. For å kunne skjevdele verdien må man for det første kreve skjevdeling. Ved å kreve verdier skjevdelt, vil den andre ektefellen automatisk få en skjevdelingsrett.

Kravet om at verdien «klart må føres tilbake til»

Den som krever skjevdeling, har bevisbyrden for at verdiene faktisk stammer fra før ekteskapets inngåelse, fra arv eller gave, dette kommer av uttrykket «klart». For å kreve skjevdeling kreves det mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt.  Er derimot skjevdelingsmidlene forbrukt, taper man normalt retten til å kreve skjevdeling.  Når skjevdelingsmidler er benyttet til nedbetaling av gjeld, blir det avgjørende om lånet er investert eller forbrukt.

For å kreve skjevdeling er det ikke til hinder for kravet at verdiene er ombyttet til andre verdier. Et eksempel kan være at en person har hatt verdier i bolig, har man da solgt denne boligen, men investert pengene i andre ting. Dersom dette kan bevises vil i dette tilfellet vilkåret «verdien av formue» som kan «føres tilbake til» være oppfylt.

Verdiøkning vs. Verdireduksjon

Verdiene man krever skjevdeling for kan enten ha økt eller sunket i verdi. Avkastning av skjevdelingsmidler kan også tenkes skjevdelt. Her kan det dog bli en vanskelig bevismessig grensedragning mot verdistigning som skyldes arbeidsinnsats under ekteskapet. Har verdien av en skjevdelingsgjenstand sunket, er det nåverdien som kan skjevdeles. Verdiøkning som skyldes påkostninger ved arbeid eller investert kapital, som ikke stammer fra skjevdelingsmidler, kan ikke skjevdeles. Verdistigning som skyldes alminnelig prisstigning kan skjevdeles.

 

 

De tre skjevdelingspostene

En annen viktig side ved skjevdelingsreglen er at det må være verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en hadde før ekteskapet ble inngått, eller som en har fått ved arv og gave. Har man for eksempel ervervet et hus delvis for arvede midler og delvis gjennom lån, er det bare den delen som skriver seg fra arvede midler som kan kreves skjevdelt. Det skal også foretas en slik nettovurdering for midler som ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen.

Skjevdeling fører til et «åpenbart urimelig resultat»

Regelen i ekteskapsloven § 59 annet ledd er en snever unntaksregel. For at skjevdeling skal føre til et «åpenbart urimelig resultat» skal man blant annet vurdere ekteskapets varighet og ektefellenes innsats. I rettspraksis kommer det frem at et ekteskap med en varighet på 10 år ikke ble tillagt betydning i noen retning. Det er i rettspraksis lagt vekt på ektefellenes behov for midler og deres økonomiske fremtidsutsikter med mer.

Skjevdelingsregelen er en kompleks regel, den er ofte vanskelig å få skikkelig oversikt over. Har du spørsmål knyttet til skjevdeling i din konkrete sak, kan Jushjelpa i Midt-Norge tilby deg rådgivning. Det samme gjelder dersom du skulle ha generelle spørsmål knyttet til delingen av formue ved ekteskapsbrudd.

Av: Ingeborg Dyb Skjelvik