73 51 52 50 jushjelpa@jushjelpa.no

Kan du få fri rettshjelp?

 

Juridisk bistand kan medføre høye kostnader for den enkelte. Dersom din økonomi avskjærer eller begrenser din mulighet til å oppsøke advokat, kan fri rettshjelp være et alternativ for deg. I enkelte tilfeller vil du også kunne få innvilget fri rettshjelp uavhengig av økonomi. Fri rettshjelp kan gis også etter at den sak eller det aktuelle problem det søkes fri rettshjelp for, er ferdigbehandlet.

 

Fri rettshjelp er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig eller velferdsmessig betydning. Fri rettshjelp ytes av advokater, betales helt eller delvis av staten og kommer i flere former, herunder fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Fri rettshjelp gis ikke automatisk, men må søkes om til fylkesmannen i ditt fylke.

 

Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang og omfatter, foruten rådføring om rettslige spørsmål, også ren informasjon om rettsregler og mer omfattende saksbehandling, inkludert forliksråd. Eksempler er utarbeidelse av søknad eller klage til offentlige organer, korrespondanse med motpart, eller din del av utgiftene til mekling. Fylkesmannen kan også samtykke til dekning av søkerens egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning rettsrådet, eksempelvis reise – og oppholdsutgifter, utgifter til tolk og DNA-prøver.

 

Fri sakførsel er fri advokatbistand i saker som går til domstolene, med unntak av forliksråd, samt visse forvaltningsorgan. Utgiftene som kan dekkes er hel eller delvis dekning av salær til prosederende advokat, fritak for behandlingsgebyr og sideutgifter tilknyttet dine saksutgifter. Det kan også her gis dekning av søkerens egne vesentlige og nødvendige utgifter for å kunne føre saken, herunder også utgifter til sakkyndig som ikke er oppnevnt av retten og i unntakstilfelle saksomkostningsansvar ovenfor motpart.

 

Fritak for rettsgebyr innebærer at du slipper å betale for å få behandlet saken i rettsapparatet. Denne bevilgningen kan utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for saken/det aktuelle problem, samt foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis.

 

Vær oppmerksom på at man som regel må dekke en egenandel. Ved fritt rettsråd utgjør egenandelen den til enhver tid gjeldende salærsats (timesats) for fri rettshjelp. Ved fri sakførsel utgjør egenandelen det minste beløp av 25 % av utgiftene, og 5 ganger time-salærsatsen. Den aktuelle timesats er fastsatt til kr 925. Aktuelle egenandeler ved fritt rettsråd, og fri sakførsel, er således henholdsvis kr 925, og inntil kr 4 625.

 

For å ha krav på fri rettshjelp må man oppfylle lovsatte vilkår i lov om fri rettshjelp. Regelverket er komplisert, og noen ganger kan det være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad om fri rettshjelp. For det første må du være en fysisk person eller i særlige tilfeller en ideell sammenslutning for å kunne søke om fri rettshjelp. Dette innebærer at du kun kan søke om fri rettshjelp som privatperson eller i særlige tilfeller på vegne av typisk en ideell forening eller stiftelse.

 

Rettshjelpen må også gjelde oppdrag som det er naturlig at en advokat her i riket utfører. Dette innebærer at søkerens problem må ha særlig tilknytning til Norge, og det må foreligge behov for å engasjere advokat her i riket. Det er således ikke noe krav at søkeren er bosatt eller oppholder seg i Norge på søknadstidspunktet. Utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan dekkes som hovedregel ikke – det vil si at unntak kan gjøres når særlige grunner taler for det.

 

Rettshjelpsdekningen etter loven er subsidiær i forhold til andre ordninger som dekker eller erstatter utgifter. Dette betyr at dersom den juridiske bistanden dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte vil du ikke få tilkjent fri rettshjelp. Ved søknad om å få dekket utgifter i forbindelse med rettssak kan fri rettshjelp avslås også dersom det anses urimelig at det offentlige skal betale for advokatbistand.

 

Saker med behovsprøving er saker om arbeid, saker om barn, boligsaker dersom du er leietaker, ekteskapssaker, erstatningssaker, samboerforhold, trygdesaker, saker som er tatt opp til behandling av den europeiske menneskerettighetsdomstol, og unntaksvis også andre saker som etter fylkesmannens konkrete vurdering anser at rettshjelp bør gis.

 

Det gis som hovedregel ikke fri rettshjelp i de behovsprøvde sakstyper dersom enslig søker har skattbar brutto månedsinntekt som overstiger kr 246 000 i året, eller skattbar formue over kr 100 000. Det gis som hovedregel dispensasjon for formuesoverskridelse i form av egen bolig av normal verdi, eller driftsmidler.

 

Dersom søker er gift, eller lever sammen med andre med felles økonomi, er den brutto inntektsgrensen for den samlede husstanden på kr 360 000 årlig. Samlet formue kan ikke overstige kr 100 000.

 

Fylkesmannen kan i enkelttilfeller dispensere fra de økonomiske grensene, men praksis er svært restriktiv. Det gis også unntak for økonomiske vilkår for vernepliktige i førstegangstjeneste og sivile tjenestepliktige. Dersom søkerens økonomiske stilling endres før rettshjelpen er avsluttet, kan bevillingen også trekkes tilbake.

 

Fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue kan også tilkjennes i enkelte saker. Dette gjelder hovedsakelig saker om tvangsvedtak, straffesaker og utlendingssaker. Men også saker der studenter er bortvist eller utestengt fra universitet eller høyskole, enkelte typer saker dersom man er vernepliktig, søksmål anbefalt av sivilombudsmann eller saker for Høyesterett som er av prinsipiell interesse.

 

Har du spørsmål om fri rettshjelp eller andre juridiske henvendelser, må du gjerne ta kontakt med Jushjelpa i Midt-Norge hverdager mellom klokken 09.00-15.00.

 

Tekst: Janne Kristiansen