73 51 52 50 jushjelpa@jushjelpa.no

Ny arvelov- hvilken betydning har dette for deg

Den 8. februar 2014 leverte Justis- og beredskapsdepartementet forslag om ny arvelov. Hovedpunktene i forslaget går ut på at ektefellen skal arve mer. Dette vil da gå på bekostning av arven til livsarvingene.

I 2014 ble arveavgiften avskaffet, noe som medførte en fordel for arvtagere. Forslaget til den nye arveloven har det siste året blitt mye diskutert, både i media og av private. Det er lagt frem synspunkter som tilsier at «lykkejegere» vil få en fordel ved å gifte seg med rikere ektefeller, og at barn sitter igjen med mindre enn hva de i utgangspunktet har forventet. Men, hvilke konsekvenser har egentlig en ny arvelov?

Ektefellens arverett

I den gjeldende arvelov har ektefellen rett på en fjerdedel av arven i de tilfeller hvor det er livsarvinger etter arvelater. Forslaget som nå er ute på høring vil gi ektefellen en halvpart av hele arven. I de tilfeller hvor det ikke er livsarvinger, men nærmeste slektsarving er foreldre eller etterkommere av foreldre, foreslås det at ektefellen skal være enearving. I forslaget har ektefellen rett på halvparten av arven eller minst 6 ganger grunnbeløpet dersom det kun er slektsarvinger etter arvelater. Det er helt klart at en ektefelle vil sitte i en bedre økonomisk situasjon dersom en arver halvparten enn om en arvet en fjerdedel.

Barnas arverett

Spørsmålet for mange blir derfor hvordan man som barn av arvelater blir påvirket av en ny arvelov. I dag har man som livsarving krav på to tredjedeler av dødsboet. Denne retten kan ikke krenkes, men kan begrenses til en million kroner per barn. Etter gjeldende lov kan denne retten til to tredjedeler kun krenkes dersom det ikke finnes mer enn 4 ganger grunnbeløpet igjen etter arvelater, dette fordi ektefellens rett til arv går fremfor barnas. I 2014 utgjør 4G 353.480 kr. I forslaget til ny arvelov, i det tilfelle hvor det er ektefelle eller arveberettiget samboer, vil barna arve en halvdel av arven. Pliktdelen til livsarvinger kan allikevel begrenses til en fjerdedel der arvelater etterlater seg ektefelle eller samboer. Dette vil si at i de tilfeller hvor arvelater etterlater seg to millioner kroner, skal ektefellen ha 1 million, men livsarvingens pliktdel ikke er mer enn 500.000 kr. Dette er fordi arvelater skal ha mulighet til å testamentere bort deler av sin formue. Pliktdelsarven inntrer i de tilfeller hvor arvelater etterlater seg et testamente, dersom det ikke er testament arver ektefelle og livsarvinger likt. Halvparten eller pliktdelen som livsarvingene har krav på skal deles likt mellom hvert barn.

I dag har man også bestemmelser om livsarvingenes rett til arv hvor det ikke er ektefelle eller arveberettiget samboer, eller testament. I disse tilfeller arver barna alt. Dersom det er testament vil allikevel pliktdelen være 1 million til hvert av barna. Forslaget foreslår at dersom det ikke er ektefelle eller samboer skal pliktdelen være en halvpart. Videre foreslås det at pliktdelen uansett begrenses til 40 ganger grunnbeløpet per barn. Konsekvensen av at pliktdelen reduseres er at arvelater i større grad kan bestemme over arven i testament.

Samboeres arverett

I den gjeldende arvelov har samboere rett til arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder derimot kun dersom man har, har hatt eller venter barn med avdøde. Dette gjelder selv om avdøde har livsarvinger. Til forskjell fra at ektefellens pliktdel ikke kan avgrenses med mer enn 4G, kan en samboers arverett avgrenses i sin helhet. Vilkåret for å avgrense samboers rett til arv er at han/hun må ha fått kjennskap til det før dødsfallet, dette gjelder allikevel ikke om det er umulig eller urimelig vanskelig å varsle. I forslag om ny arvelov er dette prinsippet videreført. Det vil si at en ny arvelov ikke vil medføre noen endringer for samboere.

Jushjelpa i Midt-Norge kan dessverre ikke representere deg i arvefordelingssaker, men vi tar i mot henvendelser og gir generell rådgivning rundt temaet.

Av: Ingeborg Dyb Skjelvik