73 51 52 50 jushjelpa@jushjelpa.no

Samlivsbrudd – hvor skal barna bo?

Et samlivsbrudd er en påkjenning for hele familien. Situasjonen blir enda vanskeligere når det er barn med i bildet. Dessverre oppstår det ofte uenighet om hvor barna skal bo. Skal barnet bo fast hos den ene, eller hos begge?

Hovedregelen er at foreldrene selv må forsøke å komme til enighet. Foreldrene står fritt til å avtale den ordningen de ønsker, men de må vurdere hva som er best for barna. Barnet har en lovfestet rett til å bli hørt, og foreldrene har en plikt til å høre hva barna har å si. Dersom man ikke kommer til enighet, er det retten som til syvende og sist må avgjøre spørsmålet. Et vilkår for å gå til sak er at man har gjennomført megling på det lokale familievernkontoret.

Ved en slik megling, er det ingen som kan tvinge igjennom en avgjørelse. Målet er å få foreldrene til å bli enige, slik at man slipper den tunge prosessen i rettssystemet. En megler vil være til stede for å hjelpe foreldrene med å løse opp i konflikten. Megleren har likevel ingen myndighet til å avgjøre saken. Dette er opp til foreldrene selv.

Dersom foreldrene fortsatt ikke er kommet til enighet, må tingretten avgjøre saken. Retten foretar en bred helhetsvurdering, og er pliktig til å basere avgjørelsen på hva som er til barnas beste. Dette betyr at vurderingen må foretas konkret i hver sak. Det er likevel enkelte momenter som går igjen.

For det første har barna rett til å bli hørt når det skal fattes beslutninger som angår barnets personlige forhold. Fra de er sju år skal de få lov til å si sin mening, og fra de er 12 år skal det legges stor vekt på de selv ønsker.

Videre er domstolene opptatt av belastningen ved miljøskifte. For de små barna er det spesielt tilknytningen til hjemmemiljøet og omsorgspersonen som er av betydning. For de eldre barna legges det vel så stor vekt på venner, barnehage og skole. Dette medfører at retten ofte bestemmer at barna skal ha fast bosted hos den som har hatt den daglige omsorgen over lengre tid.

For det tredje vil retten vektlegge hvilken ordning som gir barnet best mulig samlet foreldrekontakt. Samlet foreldrekontakt er i hovedsak ansett å være til barnets beste. Dersom forelderen som har den daglige omsorgen hindrer at barnet får samvær med den andre forelderen, kan dette medføre at barna får fast bosted hos den andre.

Foreldrenes personlige egenskaper og evne til å gi følelsesmessig kontakt og stabilitet i hjemmet er også av betydning, men dette vurderes først og fremst av sakkyndige personer.

Vekten til de forskjellige momentene vil variere fra sak til sak, og det vil kunne være rom for andre argumenter. Poenget er at hensynet til barnas beste skal være avgjørende for beslutningen.

Dersom det blir bestemt at barnet skal bo fast hos den ene forelderen, kan vedkommende flytte innenlands med barna og samtidig ta store avgjørelser om dagliglivet, uten samtykke fra den andre forelderen. Dette omfatter blant annet beslutninger om aktiviteter på fritiden, og skolefritidsordning.

Jushjelpa i Midt-Norge kan dessverre ikke bistå i barnefordelingssaker. Slike saker gir imidlertid rett til fri rettshjelp innenfor visse inntektsgrenser. Advokater vil normalt være behjelpelige til å søke om dette.

Tekst: Eirik Skoglund Knudsen