73 51 52 50 jushjelpa@jushjelpa.no

Vederlagskrav mellom samboere

 

Føler du at delingen etter et samlivsbrudd blir urettferdig, kan et vederlagskrav være et plaster på såret.Delingen mellom samboere kan ofte oppleves urimelig for den part som har bidratt til en verdiøkning, men ikke sitter igjen med eierandeler, for eksempel i hytta, boligen eller bilen.

Kanskje har man betalt for oppussing av badet i samboerens leilighet, uten at man har blitt enige om at man skal ha en eierandel. I slike tilfeller vil de fleste oppleve det som urettferdig at den andre parten sitter igjen med leiligheten og verdiøkningen oppussingen har medført.

Mellom ektefeller er denne problemstillingen løst i ekteskapsloven § 63. Dersom den ene ektefellen har bidratt til en verdiøkning i eiendeler som den andre ektefellen kan unndra fra delingen, åpner dette for et vederlagskrav. Et vederlagskrav kan kun rettes dersom den andre partens verdier ikke behøves til dekning av gjeld. Hvorvidt vederlaget skal gis, og dets eventuelle størrelse skal fastsettes skjønnsmessig. Dersom ektefellene ikke blir enige, kan retten avgjøre hvorvidt det skal tilkjennes et vederlag og hva det skal settes til.

Imidlertid finnes det ikke en slik lovfestet rett for samboere, men gjennom rettspraksis har man åpnet for at også samboere kan kreve vederlagskrav ” basert på alminnelige berikelses- og restutisjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger”.

Her er det viktig å huske på at dette ikke nødvendigvis medfører at man kan kreve tilbake alt man har tilført. Man kan tenke seg tilbake til eksemplet ovenfor; har man betalt 200 000 kr. for å pusse opp samboerens baderom, er det ikke sikkert at man vil tilkjennes et vederlagskrav pålydende samme beløp. Vederlagskravets størrelse vil også her måtte fastsettes skjønnsmessig, nøkkelen vil som nevnt være å se på den berikelse den andre parten har oppnådd, eventuelt en besparelse og ønsket om å oppnå et rimelig resultat.

Ofte vil den interne kostnadsfordelingen mellom samboere variere. Kanskje har den ene betalt for ferier, matvarer osv., mens den andre har betalt ned boliglånet på sitt eget hus. I slike tilfeller vil det ofte være vanskeligere å kunne kreve vederlagskrav. Her vil man måtte vurdere samboerskapets varighet, graden av besparelse eller berikelse, og hva som er rimelig i det enkelte tilfelle.

Rettspraksis har i slike tilfeller lagt til grunn et halvpartsprinsipp, for de tilfeller der den ene samboeren har betalt mer enn sin halvdel av det felles forbruket.

Imidlertid vil det være en høy terskel for å kunne kreve et vederlag, at man har malt noen vegger i samboerens leilighet, eller betalt for en større del av matbudsjettet, vil således ikke være tilstrekkelig.

Vi opplyser om at man i visse tilfeller kan ha opparbeidet seg en eierandel i den andre samboerens eneeie, uten at dette var avtalt mellom partene.

Vi minner om at det alltid vil være lurt å skrive en samboerkontrakt.

Ønsker du juridisk rådgivning vedrørende oppsett av samboerkontrakt, vederlagskrav, eventuelt bistand til å rette et vederlagskrav, kan vi i Jushjelpa i Midt-Norge være behjelpelige med dette.

Tekst: Aimèe Leistad